1, Leder: Bærer av strøm og signal
Ledere, som kjernedelen av kabler, er det direkte mediet for overføring av strøm eller signaler. Den er vanligvis laget av svært ledende metallmaterialer som kobber, aluminium eller deres legeringer. Utformingen av ledere må ta hensyn til flere faktorer som resistivitet, mekanisk styrke, korrosjonsmotstand og kostnadseffektivitet.
1. Elektrisk resistivitet: Lav elektrisk resistivitet betyr at strømmen møter mindre motstand og energitap under overføring, så høyytelseskabler bruker ofte materialer med ekstremt lav elektrisk resistivitet som ledere. Kobber er mye brukt i strømkabler og kommunikasjonskabler på grunn av sin utmerkede ledningsevne, mens aluminium brukes som erstatningsmateriale i visse situasjoner på grunn av lavere pris.
2. Mekanisk styrke: Ledere trenger ikke bare å føre strøm, men må også tåle visse mekaniske påkjenninger, som strekk, bøyning osv. Derfor må utformingen av ledere vurdere deres mekaniske styrke for å sikre at de ikke lett brytes. eller deformeres under kabelinstallasjon og bruk.
3. Korrosjonsmotstand: I tøffe miljøer som fuktighet, surhet og alkalitet er ledere utsatt for korrosjon, noe som kan påvirke ledningsevnen og til og med føre til kabelfeil. Derfor bruker noen kabler anti-korrosjonstiltak som tinnbelegg og sølvbelegg for å forbedre korrosjonsmotstanden til lederne.
2, Isolasjonslag: en garanti for sikkerhet og stabilitet
Isolasjonslaget er viklet rundt utsiden av lederen, og hovedfunksjonen er å forhindre strømlekkasje, sikre elektrisk sikkerhet og beskytte lederen mot ytre miljøerosjon. Materialvalget, tykkelsesdesignet og produksjonsprosessen til isolasjonslaget har alle en betydelig innvirkning på ytelsen til kabelen.
1. Materialvalg: Isolasjonssjiktmaterialet skal ha god isolasjonsytelse, varmebestandighet, kjemisk korrosjonsbestandighet og mekanisk styrke. Vanlige isolasjonsmaterialer inkluderer polyvinylklorid (PVC), tverrbundet polyetylen (XLPE), etylenpropylengummi (EPR), etc. Ulike materialer har ulike egenskaper og egner seg for ulike bruksscenarier.
2. Tykkelsesdesign: Tykkelsen på isolasjonslaget bør bestemmes i henhold til nominell spenning, driftsmiljø og sikkerhetsstandarder for kabelen. Tynne isolasjonslag vil kanskje ikke tåle tilstrekkelige spenningsforskjeller, noe som fører til sammenbrudd; Imidlertid vil et for tykt isolasjonslag øke volumet og vekten av kabelen, noe som ikke er gunstig for installasjon og bruk.
3. Produksjonsprosess: Produksjonsprosessen av isolasjonslaget har også en betydelig innvirkning på ytelsen til kabelen. For eksempel kan ekstruderingsstøpingsteknologi sikre at isolasjonslaget er jevnt og tett pakket rundt lederen, noe som forbedrer isolasjonsytelsen og den mekaniske styrken til kabelen.
3, Mantel: beskytter kabelen mot ytre skade
Mantel, som det ytterste laget av en kabel, er dens hovedfunksjon å beskytte de indre lederne og isolasjonslagene mot mekanisk skade, kjemisk korrosjon og virkningene av tøffe miljøer. Materialvalget, den strukturelle designen og værbestandigheten til kappen har alle en betydelig innvirkning på kabelens levetid og pålitelighet.
1. Materialvalg: Mantelmaterialet skal ha høy styrke, slitestyrke, korrosjonsbestandighet og god værbestandighet. Vanlige kappematerialer inkluderer polyetylen (PE), polyvinylklorid (PVC), gummi, etc. I henhold til bruksmiljøet og kravene til kabelen, kan forskjellige mantelmaterialer velges.
2. Strukturell design: Den strukturelle utformingen av kappen må ta hensyn til kabelleggingsmetoden, bruksforholdene og sikkerhetskravene. For eksempel må nedgravde kabler bruke kappe med utmerkede vanntette og anti-korrosjonsegenskaper; Og luftkabler må ha tilstrekkelig mekanisk styrke og UV-motstand.
3. Værbestandighet: For kabler som brukes utendørs eller i tøffe omgivelser, må kappene deres ha god værbestandighet. Dette inkluderer evnen til å tåle høye og lave temperaturer, ultrafiolett stråling, aldring og andre faktorer. Bare med god værbestandighet kan kabelen opprettholde stabil ytelse under langvarig bruk.,





