En AIS-enhet (Automatic Identification System) brukes til å spore skipstrafikk og bidra til å forhindre kollisjoner på vannet. Det finnes to typer AIS-enheter: sender/mottakere og mottakere.
AIS-transceivere sender og mottar informasjon. De kan kringkaste fartøyets egen informasjon, inkludert posisjon, hastighet og kurs, til andre AIS-utstyrte fartøyer. Transceivere kan også motta samme type informasjon fra andre fartøy innenfor rekkevidde og vise den på fartøyets navigasjonsutstyr.
AIS-mottakere kan derimot kun motta AIS-informasjon. De kan ikke overføre. Informasjonen de mottar inkluderer identitet, posisjon, hastighet og kurs til nærliggende fartøyer. AIS-mottakere brukes vanligvis i ikke-kommersielle fartøyer eller av de som ikke er pålagt å sende AIS-signaler.
Hovedforskjellen mellom AIS-transceivere og mottakere er at transceivere både kan sende og motta informasjon, mens mottakere kun kan motta. Dette betyr at AIS-transceivere er mye mer nyttige for å unngå kollisjoner og håndtere fartøystrafikk.
