CAN-bussen er en to-leder seriell kommunikasjonsbuss. De to ledningene kalles CAN High og CAN Low. Disse to ledningene er tvunnet sammen for å gi beskyttelse mot elektromagnetisk interferens (EMI) og for å minimere signalforvrengning.
CAN High-ledningen bærer høyspenningssignalene og CAN Low-ledningen bærer lavspenningssignalene. CAN-buss-ledningene er terminert i hver ende med en motstand for å sikre at signalet blir riktig terminert og forhindrer signalrefleksjoner.
Kablingen til CAN-bussen gjøres i en kjede-stil, der alle enhetene eller nodene er koblet i serie. Hver node i nettverket er koblet til forrige node og neste node i kjeden. Den første og den siste noden i nettverket er koblet sammen og danner en sløyfe.
CAN-bussens ledninger kan deles inn i to hovedseksjoner: hovedbussen og stubbene. Hovedbussen er hovedkommunikasjonslinjen mellom nodene. Stubbene er kortere ledninger som forgrener seg fra hovedbussen for å koble til forskjellige enheter.
CAN-buss-kablingen er standardisert og følger en bestemt fargekode for ledningene. CAN High-ledningen er vanligvis farget oransje/hvit, og CAN Low-ledningen er vanligvis farget hvit/oransje. Disse fargene brukes til å identifisere ledningene og sikre at ledningene er riktig utført.
Totalt sett er kablingen til CAN-bussen enkel og pålitelig. Det er designet for å gi et høyhastighets og pålitelig kommunikasjonssystem, og det er mye brukt i ulike applikasjoner rundt om i verden.
